Min barndoms jul - Børfjord - Mitt barndoms paradis

Det Skjedde i de dager... Det burde være en bra begynnelse, når man skal skrive om noe som skjedde for over 60 år siden.

Jeg ble inspirert til å skrive om hvordan jeg minnes min barndoms jul, etter å ha lest artikkelen om hvordan Reidun Irene Aasebø minnes sin barndoms jul på Vestlandet.

Jeg vokste opp i Børfjord på Sørøya. Vi var så heldige at vi hadde noen sauer, en ku og noen høns. Det betydde utrolig mye like etter krigen. Vi var på en måte selvforsynt med kjøtt, melk og egg, og fisk var ingen mangelvare. Far arbeidet mye ute på veganlegg, og om vinteren på fiskemottak. Så det hendte at vi hadde noen kroner ekstra å rutte med til jul.

Juleforberedelsene startet som Reidun skriver om med slaktingen om høsten. Her trenger jeg ikke å skrive mer om det, men henvise til hva hun skriver i Hasvik menighetsblad nr. 4/-99. Alt av slaktet ble tatt vare på. Blod, tarmer, talg, nyrer og hjerte. Hvordan dette ble utnyttet er vel ganske likt fra det ene småbruket til det andre, fra Vestlandet til Finnmark. Noen særegenheter fins, kan bare nevne "smalahau" som får mang en Sørøyværing til å grøsse ved tanken.

Siden min far var mye borte var det mor som sto for det meste når det gjaldt forberedelsen til jul. Mor bakte minst 7 sorter til jul. den kaka som kom på 1. plass sett med mine øyne, var uten tvil kromkake, når den ble spist sammen med multekrem var det bare herlig. Vasking av hus og klær, stryking av juleduker og gardiner m.m. hørte med til hennes gjøremål. Når far kom hjem var det hans oppgave å skrive julekort. Det var ikke så få, for vi hadde slekt og venner over hele landet. Når vi skrev mange julekort, fikk vi mange tilbake. De fineste kortene syntes jeg var de med dompap på. En så pen fugl hadde jeg aldri sett før. Trodde det var noe som hørte julen til, slik som nissen, han hadde jeg heller ikke sett.

Tiden før jul var det ekstra spennende å gå for og ta i mot postbåten når den kom. Vi hadde forbindelse med den store verden 2 ganger i uka., hvis været tillot det. Jeg var spent om det kom noen julepakker. En av mine søstere bodde på Vestlandet og hennes datter Kjelly Ingrid Larsen vokste opp sammen med meg, så pakker derfra var det ingen tvil om. Når det var gaver til henne, var det også noe til meg. Så ca. 10 dager før jul kom da pakken vi hadde ventet på. Det var ikke bare en vanlig pakke, men en liten hjemmesnekret kasse. Da far hadde fått den vel hjem, var vi veldig spente. Da den ble åpnet kom julepakkene fram, de ble behørig gjemt bort, for det sto skrevet: Åpnes ikke for Juleaften. Men i bunnen av kassen var det noe mer. Det var et lag med røde epler og 2 flasker med rødbrus. Kjelly og jeg fikk et eple hver, men brusen og eplene skulle gjemmes til jul. Far tok kassen, spikret lokket på og bar den på loftet. Fram mot jul var vi mange ganger oppe på loftet bare for å kjenne duften av eplene og for å få et glimt av brusflaskene. For dette var ikke noe som var vanlig på den tiden. (Nu når jeg er bestefar har jeg en forkjærlighet til rødbrusen, når julen nærmer seg).

Problemer med å få en hvit jul hadde vi ikke. Som regel kom de første snøkornene dalende ned allerede i oktober. Denne julen var ingen unntak, et tykt lag med snø dekket landskapet. Vi barn viste å verdsette det. Var ute med kjelker og ski fra morgen og til langt på kvelden. Vi hadde spesielle bakker der vi brukte å samle oss. Mesteparten av dagene like under og etter jul var vi ikke plaget med for mye dagslys. Hjemme var det parafinlampen og petromaksen som lyste opp. Elektrisk lys fikk vi ikke før ut på 60 tallet engang. Men når månen stjernene og nordlyset flammet over himmelen var det lyst nok for oss barn. Vi var ikke bortskjemte når det gjaldt lys.

Far eller min eldre bror Karl hadde som oppgave å skaffe juletre til stua. Det var ikke bare og ta med seg øksa å rusle opp i skogen for å hugge ned en passelig furu eller grantre, selv om vi hadde "skog", på vår eiendom. Nei, det var å finne fram spaden, spenne på seg skiene og lete seg fram, til der de regnet med at det vokste einer. Mang et bom hull ble gravd, før de hadde einer nok. Nede i kjelleren hadde far en bjørkestamme som det var boret mange hull i på kryss og tvers. Far spikket einerkvistene til de passet i hullene, og sett med mine barneøyne vokste det fram et nydelig juletre.

Har en pussig historie når det gjelder furu kontra gran. Var på rekruttskolen på Kjevik like ved Kristiansand, og fikk i oppgave å angi et mål ute i terrenget. Jeg sa til troppsjefen at målet var ca. 3 fingerbredder til høyre, for den store furua, 200 meter borte. Men da skrek han til meg: " Ser du ikke forskjell på gran og furu". Jeg måtte innrømme at det gjorde jeg ikke, "slike trær vokser ikke der jeg kommer fra". Han så på meg med store vantro øyne.

Julekvelden nærmet seg dag for dag. Det var en travel tid den gangen også. Det ble handlet, mange ganger over evne. Handelsmannen vår, Jon Børstrand var grei slik, at hadde du ikke penger akkurat da, fikk du handle på krita, til det ble bedre tider. Det som kunne skaffes hadde han. Så like før jul var det mange fra Dønnesfjord som kom på handletur til Børfjord, selv om de hadde samvirkelag på stedet. En ting som sitter i minnet som vi fikk kjøpt der, var "Bjellands juleskrin" med diverse ansjoser og sild i tomat og oljer. På den tiden var skrinet i metall, med fint malte julemotiver på. (Tror at jeg har et slikt skrin på loftet i Børfjord). Senere ble de i papp, til de til slutt forsvant, helt ut av handelen.

Lillejuleaften tok far juletreet opp fra kjelleren. Kjelly og jeg fikk i oppgave å pynte det. Så mye pynt hadde vi ikke, men litt hadde vi. En ting som vi laget selv, var juletrekurver. Oppskriften på hvordan de ble laget, hadde vi fra et ukeblad. Litt bomull til snø hadde vi også på grenene. Til slutt ble små talglys i små klips festet til grenene. Resultatet syns vi ble meget bra. Ellers hadde mor hengt opp "nye" gardiner og lagt nyvaskete matter på alle gulv.. Pakkene ble lagt under treet. Vi som var barn måtte kjenne litt på dem. Heldigvis registrerte vi noen harde pakker, men de fleste var dessverre bløte, sett fra vårt ståsted. Et annet tegn på at det var jul, var at far måtte ta av seg støvlene ute i gangen. Huset var nu klar for å ta i mot høytiden. En ekstra delikatesse husker jeg at vi fikk lillejuleaften. Det var at mor grillet noe av pinnekjøtt vi skulle ha til dagen etter på glørne nede i ovnen. Det var utrolig godt, kan jeg huske, særlig med litt brent fett som det var litt sot på. Ellers var det grøt, eller en eller annen form for fisk denne dagen. Far var motstander av grøt og jeg av fisk. Så det var ikke enkelt for mor å gjøre alle tilfreds med menyvalget.

Frokosten på juleaften minnes jeg med glede. Da hadde mor funnet frem den hjemmelagede kjøttrullen. Det var noe av det beste jeg visste. (Det sier vår datter om kjøttrullene som vi syr til jul, også. Men jeg minnes min mors ruller som bedre, men slik skal det vel være). Middagen var ferdig allerede ved ett-tiden. Det var pinnekjøtt. Noen dessert var det ikke, men det fikk vi senere på kvelden.

Det vi barna ventet på var selvsagt tiden når vi fikk utlevert pakkene. Husker at den tiden ble usigelig lang. Først skulle julen ringes inn. Det var klokker fra forskjellige deler av landet vi fikk lyttet til. Var spent om vi fikk høre noen klokker fra Finnmark, men som jeg kan huske var den nordligste i Trømsø. Far leste ikke juleevangeliet som jeg kan minnes. Vi lot radioen ta seg av det seremonielle. Men som Reidun skriver om sin barndoms jul, så måtte foreldrene i fjøset på den tiden da pakkene skulle åpnes. Den tiden føltes ekstra lang. Men alt har en ende.

Far sto for utdeling av de få pakkene vi hadde. (skriver "få", da sammenligner jeg med siste jul i Bodø, med 3 av mine barnebarn til stede). En av mine harde pakker var et munnspill. Husker også at Kjelly fikk en liten dukke og det hun var mest opptatt av var en liten ovn med diverse kasseroller og kjeler til. Ellers var det diverse strikke greier, som mor hadde laget.

Etterpå ble bordet dekket med mye godt; kaker, multekrem, et stort fat med epler og ikke minst 2 flasker med rødbrus. Det ble en julekveld som jeg husker godt, selv i dag. For oss barna var brusen prikken over i-en.

1. juledag var det ikke vanlig å gå på besøk. Da skulle en holde seg hjemme. Det hadde vi ingen vansker med. Jeg hadde munnspillet, kanskje til fortvilelse for de andre i familien. Selv katta foretrakk å ta seg en tur ut når jeg tutet i veg. En annen ting jeg husker, var diverse julehefter. Kan nevne: Knoll og Tott, Vangsgutane, Stomperud, Finnbek og Fia og andre julehefter som Fiskerns jul og lignede hefter, som jeg fikk far til å lese for meg. Disse heftene kom ikke frem før til jul, selv om far hadde kjøpt dem en god stund i forveien.

2. juledag var også spesiell. Husker at far en stund ut på dagen fant frem barbersakerne. Syns det var noe spesielt akkurat der og da. Barberingen var en hel seremoni den gangen, Først hentet han varmt vann fra kjelen på ovnen, så frem med barbersåpe, kost og til slutt høvelen. Da han var ferdig fant han frem en liten flaske med barbervann. Alle disse tingene var vel forvart i et lite skrin, med speil i lokket. (Skrinet har jeg tatt vare på). Det jeg vil frem til med barberingen, var at da skulle han ut på bygda på besøk og da var det fritt frem for oss andre, å gjøre det samme. ( Tenker ofte tilbake på den tiden, hvor mye mer sosiale folk var i en slik lita bygd. Alle gikk til alle, men det var før TV-en sin tid. (Kan nevne en liten episode fra Bodø. Fant på å besøke en kamerat av meg i romjula. Like før jeg kom hadde husets datter sagt følgende: " Her pynter vi, styrer og steller, men ingen kommer på besøk". men da ringte altså jeg på døren).

Det er så mye mer man kunne skrevet om. Juletrefesten på skolen med sangleker, julenisse og det hele. Men jeg får nøye meg med dette. Det kunne vært interessant i en fjern framtid å få lest mine barns minner om deres BARNDOMS JUL.

Bare en liten ting til som jeg ser at jeg ikke har nevnt. Juleaften fikk min far beskjed av mor om å tenne en sigar, for at det skulle dufte skikkelig jul. Selv brukte hun einekvister på ovnen. Så at det duftet jul var det ingen tvil om.

Ønsker alle en God Jul!