Skogli ligger på østsiden av fjorden inne i en vik som heter Børrabukta. I bakgrunnen ruver Børrafjellet med sine 450 meter over havet. Ikke noe imponerende høyde i dag, men i min barndom var den nesten verdens høyeste, vi barn hadde respekt for Børra. Når det brygget opp til kuling eller storm hørte vi på fjellet, at nu kommer styggværet. Rett under fjellet ligger Skogli “gård” lunt til, omkranset av bjørkeskog. 10-20 meter fra huset bruser et lite fossefall.
Skogli
“gård” er selvfølgelig ingen
gård og har
aldri vært det, toppen et lite småbruk. Da mor og
far levde, hadde de 1
ku, noen høner og 6 til 8 sauer i gjennomsnitt. Men det var
nok til at
vi ikke led noe nød. Far hadde alltid jobb på et
eller annet veganlegg. Senere
på eldre dager, jobbet han på fiskebruk.
Har så å si kommet hjem nesten hvert år siden jeg forlot Børfjord i 1956. Mor og far forlot Børfjord i 1967 og bosatte seg i Hammerfest. Men jeg reiste ofte på ferie til Børfjord. Der møttes vi som hadde tilknytting til fjorden i noen hektiske sommer uker. Skriver uker for de fleste av oss var yrkesaktive og hadde bare 3 til 4 ukers ferie. I dag kan jeg skrive sommer måner for nu er vi som var barn og ungdommer den gang blitt pensjonister. Og de fleste av oss, er der hele sommeren.
Har holdt barndomshjemmet ved like i alle år, det har de fleste av oss gjort. Morten Skallerud (han med kortfilmen om Børfjord) sa i et TV intervju, etter at filmen var laget, at det var en fornøyelse å spasere mellom de velstelte husene i Børfjord, som er et fraflyttet fiskevær.
Skogli “gård” håper jeg ikke forfaller. Men det står og faller, med mine barn eller barnebarn. Har sakt i fra at blir ikke feriestedet brukt, så selg den til noen som ser nytte i den fine eiendommen. En ung dame så til meg; "Det er den eiendommen som har alt". Ta ett titt på bildene og se om du er enig (det kommer flere).
